Må skrive litt om hvordan de første døgnene med valp har gått. Jeg har nå flyttet ut i stua og ligger der med Noah sitt bur ved siden av. Den første kvelden ”gråt” han seg nok i søvn, savnet etter de andre søsknene og mamma ble nok litt for stort å bære for en liten hundevalp. Det føltes som han pep i det uendelige, men vi var nok slitne etter kjøreturen fra Klädesholmen begge to og sovnet nok fort. Jeg våknet igjen ved 02:00-tiden og måtte da ut en tur med valpen så den fikk tisse. Deretter sovnet vi fort igjen begge to og sov til kl 05:00. Da stod jeg opp for jeg skulle da på dagvakt. Noah og Niklas var alene en liten stund når jeg var på jobb, min far kom innom og så etter ”gutta boys”. Jeg kunne reise hjem en tur fra jobb og Noah ble nå med til hjemmetjenesten sitt kontor på Fåvang. Han vagget rundt der trygg og god og fikk en stor fanklubb blant de ansatte både der og på sjukehjemmet. Natt nr 2 gikk enda bedre, han sov fra ca kl 23:00-05:30 og han gråt nesten ikke i det hele tatt. Denne dagen ble han med meg på jobb et par timer før jeg kjørte han til Monica som så gjerne ville passe han mens jeg var på jobb. Snakk om å være heldig! Tenk å ha sin egen barnepike! Noah storkoste seg, og trippet lykkelig inn til Monica på fredagen. Tusen takk til Monica for hjelpen, det var utrolig snilt gjort å passe på lille Noah.
Deilig å leke seg ute i gresset!
Deilig å leke seg ute i gresset!
Å ligge i buret om natta går nå veldig fint, og selv om vi har vært oppe en tur i løpet av natta, så legger han seg bare ned igjen etterpå. Veldig fornøyd med burtreningen så langt J.
Noah har også gått 25-50 meter i skogen, og det var spennende! Han rullet seg og storkoste seg. Det ble ingen lang tur, og jeg bar han i dummyvesten på den lille turen, men han måtte jo få komme litt ned på bakken. Niklas storkoste seg også.
Å kjøre bil setter den lille ikke så stor pris på. På turen hjem fra Klädesholmen pep både han når han var våken og det har han gjort etterpå også, men på fredag kom vendepunktet her også. Jeg måtte kjøre en tur til Lillehammer for å hente igjen min PC og begge hundene var med. Niklas sier aldri en lyd så lenge vi kjører, man kan gi i fra seg noen forventingshyl når han forstår at det er skogstur eller apportering på programmet. Noah pep og bar seg ille til vi passerte Tretten på vei utover, men da roet han seg og forholdt seg akseptabelt rolig resten av kjøreturen. Takk og pris for at det ser ut til å gå den rette veien. Kjente jeg ble noe bekymret for det ikke skulle rette seg, vi som har planlagt å kjøre helt til Brumunddal på valpekurs fra 1.september. Det kan bli slitsomt med en hylende valp, men jeg tror vi skal få til å fungere bra lenge før den tid.
Niklas har i grunnen taklet bra å få en liten valp i huset, han har vært veldig forsiktig med og ”si i fra” om valpen har blitt for nærgående. Men i går kveld hevet han røsten og sa i fra såpass at Noah hylte. Ikke vet jeg helt hva som skjedde, det gikk så fort at jeg oppfattet ikke hva det var. Niklas virket skamfull og litt ”putt” etterpå og Noah holder litt avstand, men kryper gjerne inn til Niklas rygg når han skal sove.
Skal denne karen virkelig være her???
Jeg starter med ferie nå på mandag og skal bruke ferien til å bygge et forhold/kontakt mellom meg og Noah, trene på å bli husren, bilkjøring og på å være litt alene.
En liten sjarmør ;)
En liten sjarmør ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar