Sist
søndag var endelig dagen hvor vi som har fått plass på årets rekruttlag
Vallseth, skulle møtes for første gang. Jeg hadde egentlig vakt denne dagen men
har jobbet den inn. Skuffelsen var derfor stor når jeg våknet opp til mange cm
med nysnø søndagsmorgen. Det hadde kommet mellom 10- 20 cm i løpet av natta, og
jeg var glad for at bilen fortsatt hadde piggdekkene på så jeg kunne reise.
Jo
lengre sør vi kom jo mindre snø ble det, og på Lillehammer var det bart. Takk
og pris for det. Man vil jo helst ha barmark når man driver på med
apporteringstrening. Vi kom fram i god tid før dagens program skulle starte og
Noah fikk en liten luftetur før vi startet.
Vi
startet opp med litt teori først, og deretter en liten presentasjon av oss
selv. Etter en stund ble det tid for å gå ut med hundene og de ble varmet opp
med en liten lydighetsøkt med fotgående, sitt og bli og innkalling. Det er viktig
å varme opp hundene og seg selv før man starter opp med apporteringstreningen. Vi
satte også hundene igjen i sitt og bli, gikk selv ut i et område og tråkket
litt rundt der, for så å gå tilbake til hunden og gi den en frikommando.
Nysgjerrige som de er så må de jo undersøke stedet hvor vi tråkket litt i. Når
de er opptatt av å undersøke området er det tid for å kalle den håpefulle inn.
Noah taklet dette bra, men han stoppet først opp og så på meg når jeg blåste
innkallingsignalet, men da jeg sa Noah kom, så kom han som et oljet lyn.
Etter
oppvarmingen var hundene med ut og la ut en fremmadsending, deretter kastet
Heidi en markering på andre siden av en grøft med litt vann i og et lite
skogholt på andre siden av grøften. Hensikten var å gi hundene en erfaring med
terrengskifte. Noah jobbet lenge før han kom seg over første gangen, dette var
en helt ny erfaring for han, men han jobbet fint i området og lokaliserte
dummien bra og direkte inn til meg etter opptak. Etter at jeg fikk avlevert
dummien fra markeringen snudde vi oss og Noah ble sendt ut på fremmadsendingen.
Jeg var usikker på om han husket den og for liksom angi rett retning la jeg
venstre arm rundt han og pekte med høyre arm i den retningen som han skulle gå.
Jeg pleier vanligvis ikke legge venstre arm slik så hvorfor gjorde jeg
plutselig det nå? Man gjør mye rart når man er på kurs, men Heidi er observant
og lurte på hva jeg drev med nå. Jeg tok ned venstre arm og Noahgutten gikk en
rett linje ut og tilbake igjen. Flott avlevering nå også, men han eller jeg
slurver med å få han inn i utgangsstilling igjen, jeg hjelper til alt for mye,
så han forstår ikke helt hva det er, og jeg bøyer meg såpass mye over han at
jeg demper han. Dette må jeg slutte med NÅ! Fått streng beskjed om det… J.
Nå
snudde vi om på rekkefølgen, fremmadsendingen skulle hentes inn før de fikk
hente markeringen som ble kastet før de ble sendt ut på dirigeringen. Gammel
vane er vond å vende og jeg er vant til Niklas som er rene raketten og har
innebygget autopilot, og dette fikk meg til å opptre usikkert og gi utydelig
beskjed til Noah, så han også ble usikker. Jeg snudde meg først og kommanderte
for etter at jeg hadde forflyttet meg, men Noah løste oppgaven som han skulle,
og denne gangen var ikke terrengskiftet ved markeringen noen hindring heller,
og han jobbet fint i nedslagsområdet, plukket spontant opp og avleverte fint.
Etter
at alle hundene hadde kjørt i gjennom dette var det tid for lunsj. Og så langt
hadde vi hatt overskyet vær, men opphold. Under lunsjen begynte det å regne
skikkelig og det var deilig å kunne sitte inne og spise.
Etter
lunsj fikk vi prøve oss på et lite feltsøk, Noah taklet oppgaven bra og kom
fint inn med de dummiene han fant. Det ser ut til at han begynner å få en gryende
forståelse for feltsøk.
Dagens
samlig var lagt opp slik at Heidi skulle få et viss inntrykk av hvor vi befinner
oss. Noah og jeg er noviser, og har derfor ikke kommet så langt, men jeg er
tross alt veldig fornøyd med hvordan han løser oppgavene og forholder seg i en
slik treningssituasjon. Vi ser frem til neste samling i mai, og håper å få på
plass utgangsstillingen til da! Jeg lover at jeg skal skjerpe meg… J.