Når mørket senker seg....

Niklas blir 6 år 29 oktober og Noah var 5 måneder 24 oktober

Så er det like før ”mørketiden” senker seg over oss og man har mest lyst til å gå i dvale og ikke titte frem igjen før i slutten av februar. Man skulle nok vært ei bjørnebinne ….

Den siste uken har vi forsøkt å benytte dagslyset så godt som mulig og har vært på skogstur hver dag, sammen med Anneke, Issi og Lobke.

Niklas ser fortsatt ut til å like seg i rollen som storebror og er tydelig Noah`s store forbilde. Niklas Han elsker all oppmerksomheten han får J. Noah blir større og større for hver uke og er nok noe mellom 22-24 kilo. Han var 21 kilo sist han ble veid hos veterinæren for snart 14 dager siden. Tannfellingen har han også kommet langt med, tror det meste er på plass, bortsett fra at han har flere enn 4 hjørnetenner for tiden. De er vel de siste som faller, tenker jeg.

På treningsfronten så er vi nå ferdige med valpekurset og skal trene videre på egenhånd. Det er hverdagslydigheten som er det viktigste foreløpig og jeg prøver å trene i ”naturlige” situasjoner.

Ved jakttreningen er det utrolig viktig med god ”stagda” (ro ved foten, både ved skudd og kast, eller andre forstyrrende elementer).

Fløytesignaler må også på plass og vi jobber både med innkallingssignal og sitt på fløyte. Dette og forskjellige håndtegn, fotgående og stagda blir nok hovedfokus for oss denne vinteren for å bygge en grundig grunnmur J. Så om noen måneder når kveldene atter blir lange og lyse er vi kanskje klare for litt andre utfordringer, både Noah og jeg J.

Valpetreff

På lørdag 15. oktober var det tid for 5 månedertreffet 15 okotber. Jeg reiste hjemmefra ca 03:30 og hentet mamma kl 04:00 Det var greit å kjøre, bortsett fra tett tåke og kronglete med all omkjøringen på grunn av diverse vegarbeider både på de norske og svenske veiene. Det ble et par gode stopper på turen nedover mot Klädesholmen og vi ankom i god tid før valpetreffet skulle starte. Men det var i grunnen greit for da fikk begge guttene luftet seg og løpt litt i de svenske skoger. Min mor syntes det var vel i overkant å kjøre 100 mil til sammen for å sitte på ei grønn slette i Sverige, men tok det med godt humør J.

Etter hvert ankom de andre valpene med sine eiere, de fleste skulle vist komme men på grunn av sykdom så hadde flere meldt frafall. Vi startet med å teste ut om innkallingen satt, og det med ganske heftige forstyrrelser for disse unge valpene, men alle greide seg bra. Noah måtte en tur bortom Karin da hun kastet en markering som forstyrrelse, men plukket ikke opp og kom deretter inn til meg. Så var det apporteringsøvelsene som stod for tur. Først litt oppvarming med dummier og følgsomhet før Karin tok fram viltet. Valpene ble presentert for flere typer vilt, blant annet kanin, due, krikkand, og trut.

Den første apporteringsøvelsen bestod i en enkelmarkering hvor viltet ble kastet litt inn i skogkanten slik at det ble et terrengskifte. Hundene skulle gå rolig frem mot arbeidsoppgaven og jeg tok av Noah retrieverbåndet, puttet det i lomma på pick-up vesten og bad han om å sitte og bli. Karin kastet markeringen og Noah gutten satt til han fikk beskjed om å gå. Han gikk fint ut, men måtte ha litt hjelp gjennom terrengskiftet, men plukket fint opp og kom hjem til meg med viltet. Dette gjorde vi i alt tre ganger og det gikk brukbart hver gang, selvsagt er det ting å jobbe med fremover, men tross alt syntes jeg selv at det så lovende ut. Etter dette fikk de så en markering på et litt annet sted, uten terrengskifte og mens valpene var på vei hjem til sin fører ble det langt ut en kanin på samme sted der hvor markeringen hadde ligget. Når det ble min og Naoh`s sin tur så passet jeg på å gå så nært som mulig, Noah satt også nå fritt under kastet og ventet på apportkommandoen før han løp ut i god fart og kom inn igjen med viltet. Deretter var det hans første linjetag på denne måten. Jeg satte han ned, satte fløyta i munnen og viste håndtegn og –uuuutt- Noah gikk i en flott og rett linje ut tok opp kaninen og den fikk jeg også i hånd. J

Siste øvelse var å hente inn en trut, her mått Noah ha litt hjelp for å plukke den opp, den var jo så stor så det var nok litt vanskelig å få tak på den, men når han fikk taket på den så fikk jeg også den i hånd. Noah var sliten etter alle disse øvelsene og det regner jeg med at de andre var også. Treffet ga meg inspirasjon til å fortsette å bygge ”grunnmuren”, med enkle lydighets og apporteringsøvelser.

På hjemturen stoppet vi på Torp kjøpsenter, når mamma hadde vært med i skogen så måtte vel jeg være såpass at jeg var med inn på et kjøpesenter også J. Jeg var meget fornøyd etter ca 1,5 time og vi startet på hjemturen og var hjemme igjen rett før midnatt.