Hverdagsliv

Siden siste innlegg i bloggen så har Niklas og jeg vært på et par fellestreninger på Gjøvik, men også trent litt på egenhånd.

De to siste gangene på fellestreningen har Niklas gått mye fri ved foten og han har faktisk ikke knallet når det har blitt kastet markeringer når vi har gått på linje. Han har fortsatt høyt stressnivå, men det er mer kontrollbart og han prøver å dempe seg selv med å spise gress. Men det har skjedd noe og det har blitt mye, mye bedre enn det var. Tenk å være så hektet på å hente tøyposer! J Ikke mye som skal til for å glede denne gutten…..

Jeg bestemte meg for å investere i en Kickbike, Cross Max for ei uke siden og har vært på et par småturer med den sammen med Niklas. Utrolig gøy, selv om trekkhunden er noe ustabil J, vi trenger vel å øve inn teknikken litt begge to, men det skal bli bra etter hvert! I tillegg til disse sparketurene har vi vært på skogstur flere ganger den siste tiden. Har gått sammen med Anneke og hennes Lobke, det er koselig med selskap på skogsturer for den som er redd for rovdyr og elg. Niklas og Lobke har også storkost seg på skogsturene.

Fellestrening og egentrening

Sist mandag møttes flere av oss til en fellestrening på Øverby i Gjøvik. Dersom jeg klarte å telle riktig så tror jeg det var 9 hunder som møtte til treningen. Det var hunder i alle aldre og ulike nivåer, men man forsøkte å legge opp treningen slik at hver enkelt skulle ha mulighet til å lykkes med oppgaven.

Jeg startet opp med lydighet for å få Niklas til å følge naturlig med meg. Deretter gikk vi på linje, det ble lagt igjen mange dummyer bak linjen og vi beveget oss bort fra disse i fotgående. Det ble kastet markeringer foran linjen og Niklas var tent på å jobbe, men forholdt seg ganske rolig til han å være. Det virker som han begynner å takle presset ved å gå på linje bedre enn tidligere. Niklas fikk hente en av de første markeringene foran linjen og det gikk veldig greit. Etter hvert skulle jeg sende han bakover på igjen til de utlagte dummyene. Jeg visste at dette ble en vanskelig oppgave for det var nå en god stund siden disse ble lagt ut og Niklas hadde også hentet en markering som falt i et buskas litt til venstre som måtte passeres for å gå på linje ut til de utlagte dummyene. Jeg satte derfor Niklas igjen i sitt og bli og gikk et godt stykke fremover, men stoppet på høyde med buskaset, mitt fe…. Vel deretter tilbake og sendte gutten ut på linjetag. Det fikk helt fint helt til han kpm dit jeg hadde stoppet, da viklet han direkte til venstre og inn der hvor han hadde hentet en markering tidligere. Ikke klarte jeg å avbryte han i jobben heller og det ble en liten trimtur på meg, for å sette han ned der jeg hadde blåst stopp og deretter tilbake før jeg sendte han videre ut. Da fikk han det til, men noe smårusk var det likevel…

Linjen snudde og det ble lagt ut flere dummyer bak nå også, og Niklas fikk et par brukbare linjetag ned i området, men jeg passet da på at han bare fikk markeringer som gikk bak linjen.

Det var en flott fellestrening og for mitt vedkommende så var jeg fornøyd med at Niklas holdt seg i ro på linjen, og taklet presset bedre enn tidligere. Men det er som før stagda vi mangler, Niklas og jeg.

Niklas på kurs hos Karin Friberg 2011

I dag tok jeg og Niklas en tur på bygdas nedlagte golfbane og trente fotgående og linjetag. Fokus for treningen var rette linjer og at jeg ikke skulle brøle som en løve ved utsending, men være mykere og lavere i stemmen. Niklas var med å la ut og jeg økte lengden gradvis, tror vi startet på ca 40 meter og avsluttet med opp mot 80 meter linje. Jeg målte avstanden med bilen etterpå og den viste at hele strekningen var 100 meter, så da vet jeg det til senere.

Må si meg fornøyd med måten han går ut på, ganske rett linje, men han kan svinge noe ut til sidene på vei hjem, særlig når jeg hadde kastet ut en markering som forstyrrelse ut til siden før jeg sendte han ut. Bør vel gå litt ned på avstad og pirke mer på rette linjer både ut og inn. Men nå klarte jeg å begrense meg til og kun trene dette, og ikke både nærsøk og stopp, med mer samtidig. Det er også en liten seier, å klare å stoppe i tide.